hanna jøssing » Mat og drikke » project_eat

project_eat


Frokost: gulrot/solsikkefrø surdeigsbrød med yoghurt naturell, tomat & paprika, mager vaniljekesam med müsli, blåbær og frø og hjemmelagd iste.

For en stund tilbake begynte jeg å tenke nøye over hva jeg spiste, telle kalorier og planlegge hva jeg kunne spise. Spiste jeg noe jeg mente hadde for høyt kalori-innhold "straffetrente" jeg og passet på at jeg ikke fikk et overskudd på kalorier. I det siste har dette ført til at jeg har mistet mange kilo (unødvendig) og til slutt nesten ikke klart å spise noe som helst. Jeg har vært, og er livredd for å bli feit, eller for å legge på meg. Men etter hvert merket jeg naturligvis at kroppen ikke fungerte helt som den skulle; jeg har vært utslitt og trøtt hele tiden,  fryser og har hodepine. Jeg har også blitt veldig fort sur, særlig når det har vært snakk om mat og spisinga mi. Samtidig som jeg har vært fullstendig klar over at det jeg har gjort har vært både skummelt og bekymringsverdig (særlig for de rundt meg) har en del av meg bare bestemt seg for at jeg ikke kan spise normalt. Det har derfor ført til at jeg har løyet om hva jeg har spist til andre, for at de skal slippe å bekymre seg. Men en dag bestemte jeg meg for at jeg måtte skjerpe meg, og sendte en melding til mamma, som forsåvidt hadde hatt mistanker lenge - som mange andre. Nå har jeg vært hos legen tre ganger, tatt blodprøver, blitt veid - og hatt samtaler. Og heldigvis er jeg ganske viljesterk - og bestemt på at dette ikke skal bli noe værre. Og jeg er utrolig glad for at jeg tok til fornuft før kroppen og hjernen min var fullstendig ødelagt. Og innerst inne er jeg veldig glad for at folk har brydd seg, og prøvd å hjelpe meg - selv om jeg bare har blitt jævlig sur. Jeg vet at det ligger masse fint bak maset, men folk burde også vite at spiseforstyrrelser er tvangstanker, og derfor må man finne ut av det selv - kanskje ved hjelp av folk som vet litt mer om det.
Jeg er ihvertfall så absolutt på bedringens vei, etter at jeg har hatt treningsstopp i tre dager skjønte jeg at det bare var én ting å gjøre; nemlig å spise. Jeg blir stappmett og kvalm av ingenting, men det man vil får man til! Jeg har gått noen dager uten å telle kalorier, og bare brydd meg om at maten er sunn. Jeg vet at jeg trenger mat, og at maten hjelper meg, gir meg energi - og masse annet fint. Dessuten er det MANGE forferdelige konsekvenser ved å spise minimalt, og man ødelegger rett og slett kroppen og hjernen sin - kanskje for alltid. Vær forsiktig, ikke tell kalorier!
Og sist men ikke minst - av å spise lite å trene mye blir man seende helt jævlig ut, i motsetning til hvis man får i seg nok næringstoffer kombinert med trening. Skinny < Fit, right? 

4 kommentarer

08.05.2013 kl.15:14

oi :o håper det ordner seg :)

12.05.2013 kl.11:23

syns du kan dele dette innlegge med ungdomsperioden,bare skjekk topplista,du finner bloggen der. Hun skriver om slike teamer. Anbefaler å ta en tur innom.

camilla nordvik

13.05.2013 kl.23:02

<3<3

janne kristine kjøstvedt

05.12.2013 kl.20:00

Lykke til, det høres ganske vondt og trist ut. Så jeg håper virkelig du finner veien til det normale <3

Skriv en ny kommentar

hanna

hanna

17, Rissa

Jeg heter Hanna, er 17 år og bor i Trondheim. Jeg blogger om både vanlige og uvanlige ting. Kontakt: hjablogg@live.no Follow my blog with Bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits