hanna jøssing » Spørsmål og svar » Q&A

Q&A

Har fått litt spørsmål i det siste, og jeg har svart på en del av de i kommentarfeltet. Men f.eks. dette øverste spørsmålet synes jeg var såppas "viktig" at jeg ville ta det med i et innlegg.

SPØRSMÅL: Hei, jeg sliter med det samme som du gjorde! Spiser nesten ingen ting og blir mett veldig fort! Mamma og familien er veldig bekymret for meg, men jeg synes det er vanskelig å venne seg til å spise masse når jeg vanligvis ikke spiser mye... Jeg kjenner meg igjen i akkurat det du skrev med hodepine, surhet, slapphet osv... Hvor mye og hva spiste du da var på ditt verste? Hva spiste du til de forskjellige måltidene? Hvor lenge holdt du på før du merket at det hadde gått for langt?

SVAR: Jeg har ABSOLUTT (!!!) ikke lyst til å skrive hvordan jeg holdt på da jeg var på mitt verste; hva og hvor mye jeg spiste. Jeg spiste alt for lite, og de verste dagene fungerte jeg ikke i det heletatt, og jeg ble skikkelig deppa og sliten. Jeg synes det blir helt feil å begynne å legge ut slike detaljer, hvem skal det liksom være til nytte for? Sånn som jeg holdt på var rett og slett usunt og farlig.

Jeg ble veldig opptatt av trening i høst, men etter jul og mot påske begynte ting å bli litt mer "alvorlig" - og fra påske og frem til for ca. en mnd siden var ting ekstremt. Kostholdet mitt ble veldig kjedelig og ensformig, jeg klarte ikke engang tanken på å spise ting som normale folk spiser daglig - og som jeg selv spiste før. Folk rundt meg hadde nok misstanker før jeg fikk det selv, og det var et par ganger jeg fikk kommentarer på det. Det resulterte i at jeg ble dritsur, men selvfølgelig skjønner jeg det nå.

Den dagen jeg bestemte meg for å si ifra var en av de verste. Klokka var kanskje 8-9 på kvelden, og jeg hadde spist like mye kalorier i løpet av hele dagen som det er i en liten sjokolade. Jeg var veldig sulten, men bestemte meg for at jeg hadde spist nok - og drakk heller et glass vann. Plutselig begynte tårene å renne helt ut av det blå, sikkert fordi jeg var dødssliten både psykisk og fysisk. Da skjønte jeg at ting hadde gått alt for langt, og ringte mamma.

Nå synes jeg selv at alt er ca. 40 ganger bedre. Vekta har ikke forandret seg, men tankegangen er veldig mye bedre - og det er det viktigste! Jeg får spist mer, og (som regel) føler jeg en mestringsfølelse etter jeg har spist meg mett, og ikke anger. Jeg har mye mer energi, jeg er mer glad, og jeg fungerer rett og slett bedre. Går også til psykolog, lege osv. regelmessig, men vet ikke akkurat hvor mye av framgangen som skyldes dette, da...

Men ja, det er vanskelig å venne seg på å spise mer etter en lang periode nesten uten mat. Men bare prøv å utfordre deg selv, og sakte men sikkert øk matinntaket. For husk, jo mer mat du spiser, jo mer energi får du - og da forbrenner du også mer. Så fordi om du spiser mer, eller normalt, betyr det absolutt ikke at du kommer til å legge på deg. 


akkurat SÅ lykkelig er jeg for øyeblikket

SPØRSMÅL: Hvor har du kjøpt de bøkene?

SVAR: Jeg tror begge er fra ARK, ihvertfall den øverste. Den andre er Fretex-reprodusert, og jeg kjøpte den enten på Norli eller ARK.

Har du noen flere spørsmål er det bare å spørre, så kan jeg lage flere innlegg, ellers svarer jeg i kommentarfeltet ♥

6 kommentarer

29.05.2013 kl.16:35

fornuftig svar! :)

29.05.2013 kl.21:13

utrolig bra svar! Jeg har mistet mensen fordi at jeg ikke spiser, og det bekymrer meg litt, ingen i familien vet det for jeg later som jeg spiser så de tror alt er fint..... Mistet du mensen? jeg har hørt at man ikke kan bli gravid om man mister mensen for lenge, dette bekymrer meg veldig kan du pliis svare??

hanna

29.05.2013 kl.22:31

Anonym: oida, du må virkelig gå inn i deg selv og prøve å gjøre noe med dette! jeg vet det ikke er enkelt, særlig når det har gått så langt som hos deg. jeg oppdaget problemet heldigvis tidlig, og har enda ikke fått noen alvorlige helseskader som jeg har merket selv ihvertfall. men kjæregud, ja, dette er et dårlig tegn, lov meg at du prøver å gjøre noe med dette fortest mulig!! <3 mat vil gjøre én ting for deg, og det er å hjelpe deg. på veldig mange måter!

annaart

05.06.2013 kl.21:26

Veldig fin blogg♥ Håper at du besøke min blogg også en gang ;)

08.06.2013 kl.18:23

Veldig mange menneker har gått av å gå på en eller annen form for diet! Men du har jo vært mager hele livet ditt!

Anna

09.06.2013 kl.17:14

Utrolig fin blogg du har♥

Skriv en ny kommentar

hanna

hanna

17, Rissa

Jeg heter Hanna, er 17 år og bor i Trondheim. Jeg blogger om både vanlige og uvanlige ting. Kontakt: hjablogg@live.no Follow my blog with Bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits