hanna jøssing » Rett fra hjertet » Spiseforstyrrelsen: del 2

Spiseforstyrrelsen: del 2

En vanlig dag på innleggelse:

0800-0820: frokost
0820-0920: oppfølging*
0920-1000: fritid**
1000-1015: mellommåltid***
1015-1045: oppfølging
1100-1115: kort gåtur
1115-1200: fritid
1200-1220: lunsj
1220-1320: oppfølging
1320-1530: fritid
1530-1550: middag
1550-1650: oppfølging
1700-1715: kort gåtur
1715-2000: fritid/besøkstid
2000-2020: kveldsmat
2020-2120: oppfølging
2120-2300: fritid
2300: sovetiiiid

*oppfølging betyr at vi må sitte helt stille etter måltid under oppfølging av personalet. Vi får ikke lov til å røre på oss i det heletatt.
**fritid betyr at vi f.eks. kan sitte på rommet, holde på med pc, lese, strikke, se på tv, dusje osv. Jippiyey
***mellommåltidene er faktisk noe jeg ville ha sett på som et eget måltid, da de er veldig mettende og store for min del. Jeg er ALLTID stappmett både før og etter alle måltider, noe som er det vanskeligste med å være her. Det gjør rett og slett vondt å spise når man allerede er stappa, noe jeg tror de fleste vet av erfaring. Og medt tanke på at vi må sitte stille så og si hele dagen er det umulig å bli liiitttt sulten igjen før et måltid. 

(bildet er ikke tatt nå)

Dessuten er det utrolig deprimerende med de samme rutinene hver dag, og det å bare sitte stille får meg til å få sponk. Altså, jeg er vant til å få noe ut av dagene, jeg er vant til å trene (noe jeg er innforstått med at jeg ikke kan gjøre nå), og jeg er vant til å bevege meg. Derfor er det utrolig tungt å ikke ha muligheten til å gjøre noe spennende, eller noe som får meg til å føle meg bedre. Her er f.eks. en liste med ting jeg hadde lyst til å gjøre i løpet av sommeren, som jeg skrev for en stund tilbake:
♥ Spis sunt, ofte og NOK til å holde meg frisk og oppegående
♥ Få noe ut av hver dag, vær aktiv og ute i frisk luft
♥ Jobbe
♥ Blogge
♥ Plukke bær
♥ Ta vare på meg selv
♥ Være glad og fri
♥ Lese, strikke, drikke te, tenne lys
♥ Være sosial, glad og hjelpsom
♥ Ta bilder
♥ Flytte og planlegge flytting

Det er altså kun ting av dette jeg kan gjøre her. Og det er så få ting av dette jeg vil gjøre her. Blogging blir ikke det samme. Jeg kan se på blåbærene fra vinduet, men det blir heller ikke helt det samme. Jeg kan ta vare på meg selv, men ikke på samme måte som hjemme. Være glad kan jeg, men det er vanskeligere her. Lese og strikke kan jeg faktisk gjøre her uten problemer. Men å drikke te frister liksom ikke like mye når det ikke er min egen te, og når jeg er stappmett hele tiden. Ta bilder? Ja. Jeg kan jo ta bilder av det lille, rotete rommet mitt, eller kanskje jeg klarer å fange opp noen fugler fra vinduskarmen?

Det er så trist å tenke på at jeg har klart å rote meg opp i en situasjon der jeg har ødelagt hele sommeren min både for meg selv og de rundt meg.  Jeg føler det sånn ihvertfall, selv om de rundt meg prøver å overbevise meg om at det er greit, og at de vil hjelpe meg å bli frisk skulle jeg virkelig ønske at dette aldri hadde skjedd - og at dette aldri hadde blitt noe vi har blitt nødt til å bruke så mye tid og krefter på. Jeg er lei av at jeg krever så mye uten at jeg vil det, jeg er lei av å få så mye mer oppmerksomhet enn jeg vil ha og jeg er lei av at andre må tenke, og ta ansvar for å prøve å hjelpe meg. For de vil hjelpe, uansett om jeg vil ha hjelp eller ikke. Jeg føler meg litt som familiens lille, dumme, storrommede treåring, som både tar alt for mye plass og er alt for sta, tverr og egoistisk. Men alt jeg vil er jo egentlig bare å gjemme meg under dyna for hele verden, og bare bli der til jeg har bestemt meg for å våkne. Og når jeg våkner skal alt være som før igjen.

7 kommentarer

23.07.2013 kl.11:39

oida, dette virket kjedelig :/

Ida

23.07.2013 kl.16:38

Disse innleggene er utrolig sterke og det utrolig tøft av deg å skrive om dette på bloggen! jeg tror virkelig at det kan hjelpe mange å lese om det på den måten du fremstiller din situasjon på, for jeg fikk virkelig opp øynene når jeg leste dette og er fast bestemt på at dette ikke skal skje meg , for jeg vet at om jeg ikke skjerper meg, så kan det fort bli meg som må tilvringe sommernen min der! Så tusen takk for at du er så åpen om det på bloggen , det er til stoor hjelp! Dette klarer du <3

Charlene Fjellheim

23.07.2013 kl.18:07

Du må ikke tenke at du har ødelagt for alle, for jeg er 99% sikker på at familien din ikke tenker sånn! Det viktigste er at du gjør alt du kan for å bli frisk igjen, ikke sant? Og de gangene du tviler på om det er verdt det, skal du tenke at dette gjør du for familie, venner og ikke minst deg selv! Stå på videre, hvis du fortsetter sånn som nå har jeg stor tro på at dette kommer du til å klare <3 Håper du forsetter å skrive like åpent å ærilg framover. Tror det kan hjelpe deg selv, og andre i samme situasjon :)

23.07.2013 kl.19:05

Hold ut! Jeg var så heldig at jeg fikk ha "recovery" hjemme, så jeg vet ikke hvordan det er å være innlagt. Men jeg husker godt kostplanen jeg fulgte. Måltider hele tiden, konstant metthetsfølelse, ønsket etter å bevege seg ordentlig. Bare stå på! Listen er kjempebra som motivasjon

hanna

24.07.2013 kl.11:05

Ida: åh så koselig med hyggelig tilbakemelding! håper også at dette kan være til hjelp for både meg selv, og ikke minst andre! det virker som at det er utrolig mange som har et litt "forstyrret" forhold til mat for tiden, og jeg VET hvor lett det er å miste kontrollen (eller kanskje heller det stikk motsatte). Takk for koselig kommentar <3

hanna

24.07.2013 kl.11:06

Charlene Fjellheim: Jeg vet at de ikke tenker sånn, og at jeg ikke bør tenke sånn - men det er ikke så lett! Ja, det er veldig motiverende å tenke på de jeg er glad i. Tusen tusen takk for hyggelig kommentar <3

hanna

24.07.2013 kl.11:06

Anonym: Ja, jeg begynte jo også hjemme, men det gikk tydeligvis ikke så bra, så jeg synes isåfall du har vært kjempeflink!
Takktakk, ja! :-)

Skriv en ny kommentar

hanna

hanna

17, Rissa

Jeg heter Hanna, er 17 år og bor i Trondheim. Jeg blogger om både vanlige og uvanlige ting. Kontakt: hjablogg@live.no Follow my blog with Bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits