hanna jøssing » Rett fra hjertet » spiseforstyrrelsen 17. august

spiseforstyrrelsen 17. august

Etter at jeg fikk komme hjem fra innleggelsen har jeg vært "innlagt" to netter i uka for å veies. Så på torsdag dro jeg og mamma nok en gang inn til byen. Vi fikk startet så smått å flytte inn litt i den nye leiligheten, og jeg kjenner at jeg gleder meg skikkelig til jeg får lov til å bo der 100 %. Den er så utrolig koselig, og det å begynne å flytte inn småting var faktisk veldig motiverende. Dermed endte det med at jeg spiste alt mulig rart da mamma kjørte meg til "innleggelses-huset" (galehuset?? hva skal jeg kalle det??) den kvelden. Og det igjen førte til at jeg ENDELIG har gått opp i vekt! Har stått i stampe i ca. en måned nå, uten at vekta har forandret seg i det heletatt - selv om jeg har fulgt alle kostplaner og regler - samtidig som jeg har spist masse ekstra. Men som sagt, har vært ekstra flink i det siste, og spist ganske mye utenfor kostplanen - noe som endelig har gitt resultater. Derfor ble jeg utskrevet (sansyneligvis og forhåpentligvis for alltid) fra galehuset på fredag. Håper jeg kan si at innleggelse er et kapittel i livet mitt som endelig er utlest.

Ellers starter jo skolen på mandag, og jeg gleder meg mer enn jeg gjorde da jeg skulle starte på skolen for første gang. Riktignok  får jeg nesten ikke lov til å være på skolen enda, men jeg skal ihvertfall møte opp på første skoledag + kanskje enda en dag denne uka. Jeg vet ihvertfall at jeg bare må fortsette å jobbe like bra som jeg har gjort for å bli frisk og for å normalisere livet mitt. Jeg håper jeg slipper å kaste bort mer tid enn nødvendig på denne spiseforstyrrelses-dritten, og at jeg snart kan leve et normalt liv igjen. Jeg savner å gjøre kjedelige ting som å gå på skole, jobbe og trene. Jeg savner den stressende og hektiske hverdagen - som jeg faktisk har funnet ut at egentlig er veldig viktig for meg. Jeg savner å få lov til å være alene uten å måtte ha noen der for å "passe på meg" hele tiden. Jeg savner å føle meg som en 17-åring.

Ting som har motivert meg i det siste er: å begynne å flytte inn i leiligheten (fordi jeg gleder meg helt sinnssykt masse til å kunne bo der og ta ansvar for meg selv og ha et normalt liv), å ta sol (fordi det gjorde så ufattelig vondt at jeg fikk helt sjokk da jeg skulle legge meg i solariumet), å se at mamma er sliten og bekymra (fordi jeg ikke vil slite henne ut eller bekymre henne), å se at søstra mi har fått større rumpe enn meg (skal riktignok ingenting til, men HALLO. Jeg vil også ha noe godt å sitte på:(:() og se at andre klarer å balansere mat og trening på en fornuftig måte (fordi det vil jeg også).

For meg er det utrolig viktig med motivasjon rundt dette. Å få sånne oppvekkere, som jeg f.eks. fikk da jeg skulle ta sol hjelper så utrolig masse. Det minner meg på at jeg faktisk er for tynn, og at jeg ikke bør være redd for å spise dobbelt så mye som alle andre. Det minner meg på at jeg faktisk må jobbe videre og hardt, helt til normale ting som det å ta sol ikke gjør vondt lengre. Jeg kan i hvertfall med hånda på hjertet si at mye har forandret seg den siste tiden, og jeg føler at jeg er nærmere målet mitt hver dag, uansett hva vekta viser. For sykdommen ligger i hodet, og jeg føler at Hanna tar større plass enn spiseforstyrrelseshanna der inne for hver dag som går.

9 kommentarer

Theresa

17.08.2013 kl.17:15

Åh, så utrolig godt å høre! Stå på, Hanna. Jeg heier på deg :-)

Jenny

17.08.2013 kl.18:02

Dette klarer du ! Kjenner deg ikke, men jeg er har vært der selv. Kjenner meg igjen i de tingene som motiverer deg, og tankene dine gjennom det du skriver, og det gjør meg glad fordi jeg klarte det på grunnlag av disse, og da klarer du! Tro meg, du vil merke så store og POSITIVE forandringer! Oppmerksomhet fra gutta, at folk er stolt av deg og stoler på deg, ikke være "flau" av å være beinete (jeg var ihvertfall flau på toppen av det å ikke kunne sitte og ha vondt i kroppen fordi man ikke har fett på beina), og at du blir stolt av alt du klarer... For det å bli frisk er beintøft, og det kreves ufattelig mye å bli frisk. Når man har klart det og kommet langt på vei skal jeg love deg det vil være verdt alt det vanskelige som skjer underveis og på dårlige dager.

Beundrer deg veldig, og jeg heier på deg! Det er ikke lett, det er tøft, men klarer du å leve med spiseforstyrrelsen klarer man å overkomme den også!

Vilde

17.08.2013 kl.19:03

Stå på, sweet! Stolt av dæ <3

hanna

17.08.2013 kl.19:40

Theresa: Takk!! :-)

hanna

17.08.2013 kl.19:41

Jenny: ååh, takk for koselig og motiverende kommentar!! <3

hanna

17.08.2013 kl.19:41

Vilde: <3

Kristine

17.08.2013 kl.20:08

Så godt å høre at ting begynner å bli bedre for deg hanna, dette klarer du! Beundrer deg veldig og det er utrolig tøft gjort å skrive om det på bloggen, jeg er helt sikker på at det hjelper mange jenter som er i samme situasjon! Stå på vidre!

Mina fahimi

18.08.2013 kl.11:31

Ååå, stå på Hanna! Det her klare du!

hanna

18.08.2013 kl.14:29

Mina fahimi: Takk!! Det håpe og trur æ!

Skriv en ny kommentar

hanna

hanna

17, Rissa

Jeg heter Hanna, er 17 år og bor i Trondheim. Jeg blogger om både vanlige og uvanlige ting. Kontakt: hjablogg@live.no Follow my blog with Bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits