hanna jøssing » Rett fra hjertet » Jeg har det bra

Jeg har det bra

Jeg har det bra. Ting går over all forventning, og livet blir mer og mer normalt hver dag. Jeg lukker ørene for det jeg ikke vil høre, og øynene for det jeg ikke vil se. Jeg utfordrer meg selv hver dag, og det er det som har fått meg tilbake på det rette sporet. Jeg er glad. Jeg er takknemmelig for all støtten og hjelpa jeg har fått. Det er helt utrolig at ting har skjedd så fort, begge veier. 

Jeg ler nesten når jeg tenker på hvordan ting har vært, samtidig som jeg putter skje på skje med Ben & Jerry's i munnen. Men egentlig er det ikke noe å le av. Det er faktisk ikke morsomt i det heletatt. Det handler faktisk om en sykdom, som egentlig er utrolig farlig. Mye farligere enn jeg selv har klart å forstå før nå. 

Jeg tror alt som har skjedd, har måttet skje - for å komme meg tilbake til hvor jeg er i dag. Det måtte faktisk bli skikkelig ille når det først hadde begynt. Hvis ikke hadde jeg aldri blitt innlagt, jeg hadde aldri fått hjelp - og sist men ikke minst, jeg hadde aldri forstått. Selv om jeg kanskje av og til sa, og trodde jeg forsto - vet jeg nå at jeg ikke gjorde det. Jeg ble "truet" med innleggelse mange ganger, uten at jeg tok det seriøst. Jeg så meg selv i speilet, og syntes ikke jeg så syk ut. Jeg trodde jeg så helt frisk og normal ut - og sliten? Hvordan kunne kroppen min være nær å knekke sammen når det å springe 10 km var det som fristet mest hele tiden? Jeg var jo bare litt trøtt av og til... 

Ja, disse tankene og følelsene var ikke mine. Det vet jeg nå. Når man har anoreksi, er det som om at man blir splittet i to. Den ene delen er deg, og den andre delen er satan. Jo sykere du er, jo større plass tar den vonde delen. Jo friskere du blir, jo større plass tar du. (Både psykistk og fysisk he-he.) Jeg er stolt. Stolt over at jeg har klart å skvise den dritten av en spiseforstyrrelse-satan lengre og lengre bort. Den er der nesten ikke lengre. Og det er så godt.

Det finnes ingen oppskrift eller medisin for å bli frisk. Du må bare lære deg å ta livet litt mer med ro. Lære deg å gi slipp, og lære deg å være fri. Lære deg å smile til deg selv i speilet, lære deg å akseptere (kanskje til og med bli fornøyd og stolt) når du ser at kinnene dine har blitt rundere siden forrige smil. Jeg sier ikke at det er lett, men er du sta nok til å klare å slutte å spise, bør du være sta nok til å begynne med det igjen også. Vær sta nok til å ta til fornuft, vær sta nok til å drite i hvordan andre ser ut, vær sta nok til å være fornøyd med deg selv. Jeg tror ikke det er lett for noen å akseptere seg selv, uansett om man er frisk eller syk - men det er så viktig. Vi lever (sansyneligvis) én gang, og da er det viktig å tenke over hva man vil bruke dette livet til. Og jeg har ihvertfall funnet ut at jeg ikke vil bruke mer av det på å være syk, innlagt, sulten, deprimert, rett og slett - et vrak. Jeg vil være lykkelig, og jeg vil være en person som har en positiv innvirkning - og ikke er et bekymringsmoment. 

En gang fikk jeg høre "åh du er så utrolig tynn og fin, jeg vil være som deg". Denne kommentaren irriterer meg så JÆVLIG!!! 1# Nei, du ville ikke være som meg, isåfall er du så ufattelig dum og trangsynt at du bør oppsøke lege. For går du rundt å har et ønske om å få anoreksi, ja da er du allerede syk. 2# Ikke fortell en person med anoreksi at h*n er tynn og fin!!!??? Det er som å si "åh du var stygg og feit før, og du burde ikke legge på deg fordi nå er du så fin, og du vil vel ikke bli stygg og feit igjen hææ?" Dette er så absolutt det siste en anorektisk person trenger å høre, bare-så-dere-vet-det.

Og forresten tror jeg alt for mange tenker sykelig mye på kropp, mat og trening. Tenk deg om, gjør du det? Isåfall, HVORFOR? Er det egentlig så viktig? Gjør det deg mer lykkelig? Med ganske god erfaring har jeg lært at svaret for min del ihvertfall er NEI.

For å være helt ærlig, vil jeg si at jeg så og si er i mål. Jeg er faktisk så jævlig, sinnssykt, ufattelig glad for det. Jeg tror også at jeg er litt stolt. I en periode så jeg ikke engang enden av tunellen, og jeg trodde aldri jeg kom til å bli frisk. Og jeg tror grunnen var at jeg ikke ønsket det sterkt nok. Den vonde delen i meg tok fortsatt for stor plass, og var utrolig fornøyd med utstikkende bein, og ville ikke gi slipp. Men hva faen skal man med dem? ALT gjorde vondt, hver eneste lille berøring var irriterende, og særlig fint var det heller ikke. Ærlig talt.

Så ja, dette ble rotete og brutalt, men det kom ihvertfall rett fra hjertet, og siden mange spørr hvordan det går - her er svaret. Jeg har det bra. Dritbra faktisk.

11 kommentarer

karoline

16.09.2013 kl.15:28

det er så utrolig bra og fint å høre. jeg er så stolt på dine vegner, hanna, og jeg skulle ønske jeg var like frisk som deg. det skal jeg også bli. du er himla flink og jeg håper du fortsatt får det bra fremover. i lang lang lang tid.

Camilla

16.09.2013 kl.15:39

<3 <3

Kjærstndin

16.09.2013 kl.15:57

❤❤❤❤❤

anna

16.09.2013 kl.18:31

åååå hanna, ble kjempe glad for av å lese dette, utrolig godt å høre at du er på bedringens vei, duer utrolig sterk!

Juni Maria

16.09.2013 kl.19:40

åå hanzi fikk tårer i øynene av å lese, herregud du er så flink og du er så sterk og du har så mye lov til å være så stolt av deg selv som det går ann!!! så utrolig deilig å høre hvor langt du har kommet på bedringens vei og at du har det bra!! savner deg jette mycket

vilde

16.09.2013 kl.20:57

Stolt av dæ, Hanna!

du e supersterk, og har utrulig te mot som står fram med det her. Du har all grunn te å vær stolt sjøl.

<3

Natalie

16.09.2013 kl.21:03

Åhh, utrolig bra <3 Du e så flink!

Linn Kathrine Skaret-Johnsen

17.09.2013 kl.16:00

Hei:) Du kjenner ikke meg, men jeg er Kristoffers nærmeste nabo. Dobbelt så gammel som deg, men jeg har fulgt bloggen din. Jeg så en gang et bilde av deg, og ble veldig redd for deg. Jeg forstod at her stod det ikke bra til... Jeg spurte, og fikk til svar at det stemte.. Så fikk jeg link til bloggen din, og har siden "fulgt" deg og dine tanker. Jeg er veldig, veldig glad for å lese det du skriver i dag. Nå kan det bare gå en vei, selv om det nok ikke vil være bare lett. Men du har kommet langt når du nå har innsett at du var på feil spor.. Jeg heier på deg :)

Varm klem, Linn :)

Camilla Elde

26.09.2013 kl.21:10

Hei, jeg må bare fortelle det hvor utrolig stort forbilde du er for meg! Jeg har vært fast leser på bloggen din så og si siden du startet. Bortsett fra den lille perioden du "slettet" bloggen din. Men helt siden 2011 har jeg vært fast leser av din blogg. Men ville bare fortelle deg at du er en av de beste bloggerene jeg har vært borti, jeg digger at du klarer å være så åpen om alt du har vært igjennom, jeg vet godt selv at det er utrolig tøft å gå igjennom slike situasjoner som den du holder på å takle nå og måten du klarer å snakke om det er helt syk. Hele du er så inspirerende, ikke bare motet og styrken din men også stilen din. Følte bare jeg måtte si det til deg for du fortjener å høre det og jeg mener det virkelig. Stå på videre og jeg håper du klarer å bekjempe "djevelen" inne i deg så fort som mulig, for det er rett og slett trist å se at en som alltid har hatt så perfekt kropp som deg ikke ser det selv, du har fantastisk nydelig kropp nå og men jeg kan helt ærlig ikke se hvordan du ikke så hvor perfekt du var før "djevelen" kom inn i deg også. Vet ikke om dette ble helt idiotisk formulert men det var ment veldig veldig positvt bare så du vet det! : )

hanna

27.09.2013 kl.07:05

Camilla Elde: åh <3<3 herregud, ble helt rørt nå! tusen tusen tusen takk for at du nettopp gjorde dagen min ca 100 ganger bedre, og for en fantastisk hyggelig komentar!!! made my day <3

frida kristiansen

18.10.2013 kl.13:31

hei hanna!

jeg ville bare si at når jeg fant bloggen din igjen nå, så ble jeg utrolig glad, du har alltid vært så veldig flink til å blogge og jeg var fast leser før. og når jeg leser hva du har gått gjennom så blir jeg faktisk lei meg. selvom jeg ikke kjenner deg. men jeg synes du var utrolig vakker, og det er du nå også. stå på, vennen

Skriv en ny kommentar

hanna

hanna

17, Rissa

Jeg heter Hanna, er 17 år og bor i Trondheim. Jeg blogger om både vanlige og uvanlige ting. Kontakt: hjablogg@live.no Follow my blog with Bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits