27.09.2013


genser carlings kjole weekday jakke bikbok

20.09.2013


I dag våknet jeg, og livet sugde. Jeg hadde vondt i kroppen, og jeg var rett og slett... i dårlig humør. Jeg bestemte meg for å gjøre det beste ut av det, og tok fri fra skolen - ordnet meg en god frokost, og dro på trening. Jeg gikk gjennom det nye treningsprogrammet mitt kjapt, før jeg gikk litt i byen. Plutselig stod jeg foran noe jeg hadde ønsket meg leeenge.

Jeg følte liksom at jeg fortjente den. Herregud, jeg må slutte å tenke sånn. Men jeg har allerede testet den ut, og er kjempefornøyd. (Det er en pulsklokke)

Sååja, etter at jeg hadde testet klokka mi, dusjet, ryddet & støvsugd leiligheten, lagde jeg meg middag. Og etterpå lagde jeg dessert. Kjæregud så godt dette var! Jeg karamelliserte eple med sukrin gold og litt kanel, og spiste det sammen med skyr naturell. Anbefales!!

For å si det enkelt startet denne dagen rævva, men nå er jeg superfornøyd og glad. Og mett, hihi. 
 

Jeg har det bra

Jeg har det bra. Ting går over all forventning, og livet blir mer og mer normalt hver dag. Jeg lukker ørene for det jeg ikke vil høre, og øynene for det jeg ikke vil se. Jeg utfordrer meg selv hver dag, og det er det som har fått meg tilbake på det rette sporet. Jeg er glad. Jeg er takknemmelig for all støtten og hjelpa jeg har fått. Det er helt utrolig at ting har skjedd så fort, begge veier. 

Jeg ler nesten når jeg tenker på hvordan ting har vært, samtidig som jeg putter skje på skje med Ben & Jerry's i munnen. Men egentlig er det ikke noe å le av. Det er faktisk ikke morsomt i det heletatt. Det handler faktisk om en sykdom, som egentlig er utrolig farlig. Mye farligere enn jeg selv har klart å forstå før nå. 

Jeg tror alt som har skjedd, har måttet skje - for å komme meg tilbake til hvor jeg er i dag. Det måtte faktisk bli skikkelig ille når det først hadde begynt. Hvis ikke hadde jeg aldri blitt innlagt, jeg hadde aldri fått hjelp - og sist men ikke minst, jeg hadde aldri forstått. Selv om jeg kanskje av og til sa, og trodde jeg forsto - vet jeg nå at jeg ikke gjorde det. Jeg ble "truet" med innleggelse mange ganger, uten at jeg tok det seriøst. Jeg så meg selv i speilet, og syntes ikke jeg så syk ut. Jeg trodde jeg så helt frisk og normal ut - og sliten? Hvordan kunne kroppen min være nær å knekke sammen når det å springe 10 km var det som fristet mest hele tiden? Jeg var jo bare litt trøtt av og til... 

Ja, disse tankene og følelsene var ikke mine. Det vet jeg nå. Når man har anoreksi, er det som om at man blir splittet i to. Den ene delen er deg, og den andre delen er satan. Jo sykere du er, jo større plass tar den vonde delen. Jo friskere du blir, jo større plass tar du. (Både psykistk og fysisk he-he.) Jeg er stolt. Stolt over at jeg har klart å skvise den dritten av en spiseforstyrrelse-satan lengre og lengre bort. Den er der nesten ikke lengre. Og det er så godt.

Det finnes ingen oppskrift eller medisin for å bli frisk. Du må bare lære deg å ta livet litt mer med ro. Lære deg å gi slipp, og lære deg å være fri. Lære deg å smile til deg selv i speilet, lære deg å akseptere (kanskje til og med bli fornøyd og stolt) når du ser at kinnene dine har blitt rundere siden forrige smil. Jeg sier ikke at det er lett, men er du sta nok til å klare å slutte å spise, bør du være sta nok til å begynne med det igjen også. Vær sta nok til å ta til fornuft, vær sta nok til å drite i hvordan andre ser ut, vær sta nok til å være fornøyd med deg selv. Jeg tror ikke det er lett for noen å akseptere seg selv, uansett om man er frisk eller syk - men det er så viktig. Vi lever (sansyneligvis) én gang, og da er det viktig å tenke over hva man vil bruke dette livet til. Og jeg har ihvertfall funnet ut at jeg ikke vil bruke mer av det på å være syk, innlagt, sulten, deprimert, rett og slett - et vrak. Jeg vil være lykkelig, og jeg vil være en person som har en positiv innvirkning - og ikke er et bekymringsmoment. 

En gang fikk jeg høre "åh du er så utrolig tynn og fin, jeg vil være som deg". Denne kommentaren irriterer meg så JÆVLIG!!! 1# Nei, du ville ikke være som meg, isåfall er du så ufattelig dum og trangsynt at du bør oppsøke lege. For går du rundt å har et ønske om å få anoreksi, ja da er du allerede syk. 2# Ikke fortell en person med anoreksi at h*n er tynn og fin!!!??? Det er som å si "åh du var stygg og feit før, og du burde ikke legge på deg fordi nå er du så fin, og du vil vel ikke bli stygg og feit igjen hææ?" Dette er så absolutt det siste en anorektisk person trenger å høre, bare-så-dere-vet-det.

Og forresten tror jeg alt for mange tenker sykelig mye på kropp, mat og trening. Tenk deg om, gjør du det? Isåfall, HVORFOR? Er det egentlig så viktig? Gjør det deg mer lykkelig? Med ganske god erfaring har jeg lært at svaret for min del ihvertfall er NEI.

For å være helt ærlig, vil jeg si at jeg så og si er i mål. Jeg er faktisk så jævlig, sinnssykt, ufattelig glad for det. Jeg tror også at jeg er litt stolt. I en periode så jeg ikke engang enden av tunellen, og jeg trodde aldri jeg kom til å bli frisk. Og jeg tror grunnen var at jeg ikke ønsket det sterkt nok. Den vonde delen i meg tok fortsatt for stor plass, og var utrolig fornøyd med utstikkende bein, og ville ikke gi slipp. Men hva faen skal man med dem? ALT gjorde vondt, hver eneste lille berøring var irriterende, og særlig fint var det heller ikke. Ærlig talt.

Så ja, dette ble rotete og brutalt, men det kom ihvertfall rett fra hjertet, og siden mange spørr hvordan det går - her er svaret. Jeg har det bra. Dritbra faktisk.

new york


Er det en drøm, eller et reisemål jeg alltid har hatt - er det å reise til New York. Jeg vet ikke helt hva som får meg til å tro eller tenke at den byen er så fantastisk - men jeg er på en måte litt forelsket i hele USA. Alt  virker så mye større - og mulighetene så mange. Jeg har lyst til å shoppe i New York. Jeg har lyst til å studere i New York. Jeg har lyst til å bo i New York. 

Jeg tror noe av det som frister meg mest er at byen er så stor, og stappfull med helt forskjellige folk, fra forskjellige kulturer og deler av verden. Jeg ser for meg at det er en by hvor man kan være seg selv og bli respektert uansett.

Jeg synes Norge er kjedelig. Jeg vil oppleve verden.

[Innlegget har blitt moderert av blogg.no - ref #177378]

 

mandag


Livet er fint akkurat nå.

sugarfree


Sukkerfri kos! Ettersom at jeg jobber med å legge på meg må jeg faktisk kose meg litt ekstra i hverdagen. Så i det siste har det gårr veldig mye i yoghurtnøtter og sjokoladenøtter. Har til og med spist litt potetgull, vanlig sjokolade og kjeks. Jeg har jo lagt på meg av å spise mer sukker og usunne ting, men - huden min har blitt katastrofe, og jeg får utrolig vondt i hodet av sukker. Jeg har selvfølgelig tenkt å prøve å fortsette å legge på meg, selv om jeg kutter ut sukkeret. Derfor gikk jeg til innkjøp av sukkerfrie sjokokuler (for å smelte), sukkerfri melkesjokolade, vanlig kakaopulver, en liten mørk jordbær-sjokoladebar og det beste (!!)  sjokocashew. De sistenevnte har jeg prøvd før, og de er fantastisk gode! Jeg kjøpte også kremfløte og prøvde å piske krem (med sukrin) til kakaoen, men det gikk ikke så bra uten visp. Det smakte fortsatt godt da, og det ble litt til overs som jeg blandet med bær. Som dere kanskje merket hadde jeg skikkelig sjokolade-cravings idag, men jeg får ihvertfall smakt litt på alt! Sukkerfri sjokolade inneholder forresten ca. like mange kalorier som sjokolade med sukker, så om man ikke merker sukkeret på kroppen er det ikke noe vits i å bytte ut den vanlige sjokoladen.

Ellers skal jeg gjøre litt lekser i kveld, men først; sjokolade- og StyleMag-kos. StyleMag er forresten et utrolig inspirerende blad, som jeg virkelig anbefaler. Hos bladkongen kan man få tre utgaver for kun 79 kroner! Når ett blad koster 65 kr i butikken, sier det seg selv at det lønner seg.  Kan bestilles her.

new


_weekday_weekday//cheap monday_alexander wang

oppskrift: proteinvaffel


2 vafler:
♥ 2 egg
♥ 1 eggehvite
♥ 20 gram mel (jeg brukte 10 g mandelmel og 10 g kokosmel)
♥ 20 gram proteinpulver (jeg brukte med sjokoladesmak)
♥ 1-2 ss sukrin eller sukker
♥  0,5 ts bakepulver
♥ litt melk og/eller vann om konsistensen er for tykk
♥ for ekstra smak brukte jeg 4 steviadråper med vaniljesmak, kanel og litt salt 

Jeg toppet vaflen med litt av alt; vaniljekesam, cottage cheese, peanøttsmør og tinte bær. I én vaffel er det hele 19 g protein, og da teller jeg ikke med toppingen. Forresten så smakte de supergodt, og var veeldig mettende. Og nå har jeg røre stående klar i kjøleskapet, sånn at jeg enkelt kan steke til frokost uten å få det travelt. 

Jeg tenkte at jeg kan begynne å legge ut litt oppskrifter, fordi jeg (sjokkerende nok) er langt over middels interessert i mat, og alltid tar bilder av det jeg spiser. Ellers har jeg vært litt fraværende i det siste, kanskje mest fordi jeg har jobbet hardere enn hardest mot djevelen i meg selv (spiseforstyrrelsen) - og jeg synes selv jeg har kommet langt. Veiingen på fredag gikk forresten over all forventning, og jeg nermer meg stadig målet mitt mot en mer normal hverdag. Jeg føler liksom at jeg bare sitter å venter, og jeg er utålmodig som få!

Les mer i arkivet » Mai 2014 » Februar 2014 » Januar 2014
hits